CES Prosjektet på Frøylandsvatnet

Prosjektet på Frøylandsvatnet startet i 2001 som Norges først CES (Constant effort site) plass. Merkingen er bygd opp rundt British Trust for Ornithology (BTO) prosjektet. BTO har meget god erfaring med denne typen ringmerking. Det har vært drevet med CES merking i 20 år nå, pr i dag er det 130 forskjellige lokaliteter i England og Irland som har CES merking. Alle andre land i Europa har drevet med CES i mange år. Sverige startet for eks i 1996 og har nå 28 CES plasser. I 2004 var Frøylandsvatnet fortsatt Norges eneste CES plass.

Prosjektet måtte dessverre avbrytes midt i 2004. Dette skyldes at grunneiger forpaktet bort området som vi ringmerket på. Avslutningen av prosjektet er svært beklagelig og pr i dag er det ingen CES merkeplasser i Norge. Vi ønsker å starte ny merkeplass for ett CES prosjekt og leter etter ett nytt område hvor det kunne inngås en avtale om ringmerking de neste ti årene. Aller helst ønsker vi å starte CES prosjekt i ett område med vern, dette for å sikre oss mot fremtidige endringer av merkeplassen og gi mest mulig utbytte fra prosjektet.

Mer informasjon om BTO CES prosjektet finner du her.

CES ringmerking vil si ringmerking med fast innsats gjennom hekketiden. Ringmerkingsperioden går fra mai til august hvert år. Dette tidsrommet er delt inn i 12 perioder der du skal ha ett ringmerkingsbesøk i hver periode. Du bruker ett fast antall nett som står på nøyaktig samme sted fra år til år. Det er også viktig å holde vegetasjonen på merkeplassen tilnærmet lik fra år til år. På Frøylandsvatnet har vi 13 nett som utgir 150 nettmeter.

Dataene vi samler gjennom ett slikt prosjekt er mer anvendelige sammenlignet med data fra tilfeldig merking. Gjennom CES merkingen vil vi få fram en indeks for populasjons forandringene på lokaliteten når vi sammenligner fangsttallene for voksne fugler i ulike sesonger. Vi vil også få data om produktiviteten ved å sammenligne forholdet mellom ungefugler og voksne fugler som fanges sent i sesongen. Gjenfangster fra forskjellige år gir oss informasjon om overlevelse. Dataene vil også kunne sammenlignes med data fra andre områder for å undersøke om det er en forbindelse mellom habitat og populasjons forandringer.

Merkingen blir mer og mer interessant for hvert år som går, når vi får mer data som kan sammenlignes og bearbeides. Når en først har kommet i gang med CES merkingen er det veldig enkelt å organisere merkingen og det finnes veldig mange merkere i Norge som er nok timer i felten til å kunne drive med CES merking. Vi kan anbefale merkingen videre og ber dere ta kontakt hvis dere trenger hjelp til oppstart av nye CES steder.

Resultater

Resultatene diskutert under må sees som foreløpig siden prosjektet kun har vart i 3 år. Det tar 5 år med slike overvåkingsprosjekter før det er samlet nok data for å vise pålitelige trender som kan brukes i større sammenhenger. Det er derfor meget viktig at prosjektet fortsetter så lenge som mulig.

Antall fugler fanget

Figur 1 viser antall fugler fanget hvert år. Det finnes et detaljert liste over de forksjellige arter nederst på siden. Vi kan se at antallet i 2002 var betydelig høyere enn i 2001 og 2003.

Nøkkelarter

Vi har valgt å bruke de 3 artene vi fanger mest av ved Frøylandsvatnet som nøkkelarter.

Figur 2 viser antall fugler av hver nøkkelart fanget hvert år. Antallet Sivsangere og Løvsangere følger mønsteret til figur 1 mens Brunsisk forekomsten avviker dette mønsteret i 2003 da antallet ble like høyt som i 2002.

Figur 3 viser antall fangede nøkkelarter som en prosentandel av hele fangsten. Vi kan se at Sivsanger andelen har holdt seg stabilt på ca. 5%. Løvsangere har variert mye men i forhold til mønsteret i figur 2. Brunsisik viser igjen en økning i 2003.

Produktivitet

Figur 4 viser antall unger fanget pr. voksen, noe som kan brukes som en indeks på hekkesuksess. Vi kan se at hekkesuksess kan forklare variasjoner i prosentandeler av Løvsanger og Brunsisik i figur 3 siden mønstrene stemmer. Sivsanger har et høyere antall i 2002 og 2003 uten en tilsvarende økning i prosentandel. Her trenger vi flere års data for å se hvordan trenden utvikler seg.

Detaljert Fangst

Tabellen under viser antall fugler fanget i prosjektet.